kykkeliky

hei alle kjente og kjære og ukjente, skumle lesere! jeg har fått meg acer mini-pc! og gjett hva som er på den! joda, innebygget kamera og mikrofon. så hadde jeg vært i en mer kreativ og mindre selvhøytidelig periode nå kunne jeg blitt en skikkelig aktiv mobil videoblogger. men dere får heller vente til den dagen jeg mister all selvrespekt. 

og ååh ane har smittet meg så utrolig med lyst til å reise til new york! det hadde vært så utrolig digg om jeg hadde klart å skrape sammen nok penger til å bli med henne dit neste sommer. og det blir ikke bedre av at jeg driver og ser gjennom sex and the city igjen. og, jeg vet jeg egentlig ikke skal tenke så langt, men jeg fant nettopp ut at det går an å ta master i japansk språk og litteratur på new york university. lurer på om jeg kan gå der etter å ha fått bachelor i norge/japan? men det er vel sånn ca umulig å komme inn. sukk. man må få lov å drømme...

over til noe helt annet, og det er nesten flaut å spørre om dette, men er det noen som kan anbefale en type shampo/balsam til meg? jeg prøver noe nytt hver gang jeg går tom, men håret mitt blir bare sånn som jeg vil ha det den første gangen, og så er det akkurat som om det blir immunt. jeg vil ha glatt, shiny hår, ikke tørt, crispy og eletrisk. det verste er at håret mitt blir finere jo lenger jeg går uten å vaske det, for det blir så ekstremt slitt. og ja, jeg vet at å ha drevet med farging siden jeg gikk i sjette klasse ikke akkurat har hjulpet. men jeg har ikke peiling på sånt! vurderer å farge det brunt igjen, for det blir alltid så mye mykere og lettere medgjørlig når jeg har farget det mørkere. 

sommer på jorda smil overalt

jeg hadd egentlig planer om å aldri blogge igjen, men så dukket disse bildene opp på facebook, og jeg tenkte jeg kunne bruke de som litt av forklaringen på hvorfor jeg ikke har blogget de siste dagene, og heller ikke kommer til å blogge noe særlig framover.

her åpnes en pizzaboks. herregud, det ser dere vel.

her spiser jeg softis på voss, lykkelig uviten om at siste tog hjem var gått.

her finner jeg det snart ut.

og heer var det et faktum at vi ble nødt til å tilbringe resten av natten på voss sammen med svært berusede mennesker, spesielt en gruppe gutter fra haugesund som jeg trodde var veldig mentalt utfordret helt til de forklarte at de røyket hasj. åååja!

andre grunner til å ikke forvente blogging;
det er sommer.
jeg jobber.
jeg har ikke lyst.

(men jeg vil bare legge til at det å aldri blogge igjen kommer aldri til å skje, så slapp av. jeg har periodevis bloggavhengighet og det tror jeg at jeg kommer til å ha resten av livet. men den er på pause innimellom. jeg kom jo tilbake etter null innlegg på et halvt år. hvis ikke det er forsikring vet ikke jeg.)

some days I'd like to be...

...carrie bradshaw fra sex & the city. fordi hun bor i new york, har en fantastisk jobb, ender opp med mr.big og lever drømmelivet.

...amèlie. fordi hun er fin, fransk og fantastisk. på disse dagene setter jeg bare på yann tiersen og håper på det beste.

...bella swan. bare at jeg hadde valgt jacob, for hallo. men jeg fant ikke et bra bilde av de to sammen, jeg fant bare en haug med helt syke fansider der folk var... syke. noen klarer ikke skille mellom virkelighet og fantasi. (jeg drømte forresten om jacob i natt. og at jeg måtte late som om jeg sov for å få ekle frp-mennesker til å gå vekk.)

...katrine fra mannen som elsket yngve. fordi, hallo, hun er fantastisk! jeg vil også henge med jarle og helge, og ende opp med helge til slutt.

...anna pascal fra stranger than fiction. fordi hun har den absolutte drømmejobben, baker cookies hele dagen og er generelt dritfin.

ok, hvem skulle du ønske at du var på dager der du ikke vil være deg selv?

the end of an era

jeg har nettopp kommet tilbake fra mitt siste besøk på videregående skole. etter en samling i gymsalen var det grilling ute på skoleplassen, og en sjanse til å si farvel og adjø og det man ellers velger å si i slike sammenhenger. selv om det finnes de som ikke deler mitt syn, så må jeg innrømme at dette er ganske trist. vi snakker om mennesker jeg har sett hver dag i tre år, som jeg kanskje aldri kommer til å se igjen. for meg har videregående vært en veldig fin tid, og det har egentlig blitt bedre og bedre ettersom jeg har blitt kjent med flere ultrahyggelige mennesker og blitt kvitt de verste fagene. selvfølgelig er det da det slutter.

jeg kommer til å savne tvillingene, som skal til nordfjord, heldige beist!

åshild må ha med seg bibel på folkehøgskole, mens der malin skal arrangeres det visst kondomfester.

og amanda! selv om hun fremdeles kommer til å bo rett borti veien, så er det verdt å merke seg at vi har gått i klasse sammen i syv år sammenhengende, og ti år til sammen. det er mye, det. og nå skal vi aldri mer sitte ved siden av hverandre i et klasserom. (nydelig bilde av deg forresten, du skal søren ikke klage!)

så det var det. det var videregående. jeg skal si dere en ting; jeg er så glad jeg valgte allmenn! jeg vet at det høres kjedelig ut, men det å ha fag som filosofi og politikk har lært meg veldig mye om meg selv og verden rundt meg, og jeg har fått sjansen til å velge vekk alle fag jeg ikke har villet ha. jeg er også veldig glad for at jeg har gått på den skolen jeg gikk på, og at jeg ikke valgte en skummel byskole på førstevalg. hvordan skulle jeg ellers blitt kjent med hyggelige folk fra slummene rundt bergensområdet?

i morgen begynner jeg forresten å jobbe på et bofellesskap for psykisk utviklingshemmede, og jeg har faktisk klart å overbevise meg selv om at det går fint. pappa lager pannekaker, jeg har lånt første sesong av grey's anatomy av elise, og jeg har planer om være inne og gjemme meg for pollenhelvetet resten av dagen.

so there.

om loe og krim og fine ting.

jeg leser fakta om finland av erlend loe, og jeg liker det. grunnen til at jeg begynte å lese den var at mamma sa den var dårlig. hun klarte ikke lese den halvveis en gang, sier hun. men mamma liker krim. mamma liker at ting står svart på hvitt, at det er forutsigbart og kjedelig og at etterforskeren har traumer fra barndommen og et dårlig ekteskap og et småmorsomt forhold til den yngre kollegaen sin som følger etter han over alt. jeg hater krim. ja, jeg tror faktisk jeg skal gå så langt som å si at jeg hater krim.

før likte jeg krim, faktisk. jeg leste frøken detektiv, bobsy-barna (var det krim forresten? ja, det var vel det.) og hardy-guttene. åh som jeg elsket hardy-guttene! jeg så detektimen hver fredag også, forresten. morse og frost og poirot og åhh det australske programmet der hun ene var bifil og han andre hadde bipolar lidelese og så giftet han seg med hun ene og satt i dusjen på bryllupsnatten fordi han fikk anfall? hm, kanskje det var der det gikk galt. kanskje det var der jeg fant ut at det som var gøy å se på ikke lenger var hvem som var morderen, men hvem som var bifil og hvem som hadde bipolare lidelser.

nå takler jeg rett og slett ikke krim lenger. det har gått veldig gradvis. før var det bare criminal minds jeg kunne se på, men til og med det sliter hjernen min med å oppfatte handlingen av nå. det har blitt som csi. jeg tror kanskje det er fire csi-episoder jeg har klart å følge med på, og jeg har ved mild tvang sett ganske mange etter hvert.

men erlend loe er fin. erlend loe har jeg lært meg å stole på. for han skriver ekte, på en veldig ikke klisjéisk måte. mamma sier boken er "tosjen" som er en strilete måte å si "toskete" på. jeg synes den er ekte. jeg liker den. jeg liker, hva skal jeg si, det ubevisste sjeleliv, som hamsun ville sagt. jeg liker å lese om tanker og følelser. og ikke nødvendigvis hjerte-følelser, men hjerne-følelser. hjerner som ikke er som alle andre hjerner. jeg liker kanskje å få bekreftet at alle egentlig er like unormale som meg. fint det.

og jeg liker bøker som inspirerer meg til å skrive. krim inspirerer meg bare til å sove. se her, jeg satte meg ned og visste ikke hva jeg skulle skrive om i dag, men det kom helt av seg selv. takk til erlend loe, han er fin. og han liker visst heller ikke krim, ser man det!

jeg tror det er sankthans i kveld. jeg har litt lyst til å feire, men samtidig ikke. skulle ønske jeg kunne gjøre noe skikkelig fint, som å samle alle vennene mine og grille og drikke rosévin, men det er kanskje litt seint å tenke på det nå. det er et stort bål rett utenfor huset mitt hvert år, men jeg er ikke verdens største fan av naboene mine. og dette er slikt man legger ut på internett, jadda. men da sier vi det, vi får ta det igjen neste år. jeg skal uansett på kafé med noen av vennene mine i dag, så bedre blir det egentlig ikke.

write me a letter

jeg elsker brev. mine brev oppbevares i denne:

(sammen med diverse ark jeg har skrevet til meg selv.)

de deles inn i bunker etter hvem de er fra.

mariel sine brev er alltid så fint pyntet.

birte sine ord varmer hjertet mitt like mye hver gang.

og dette, er kanskje det fineste jeg noen gang har fått, men det vet jeg ikke hvem er fra. tydeligvis noen som leser/har lest bloggen min. du kan tro jeg følte meg fin da jeg fikk det i posten! men nå får jeg ikke post så ofte lenger. det var en tid jeg fikk minst ett brev i uken. er det noen andre som elsker brev? skriv ett til meg. jeg svarer alltid!

snart skal amanda og meg gå og spise is for å feire gode eksamenskarakterer.

a little princess

i natt så jeg en film som heter a little princess.

om magi, prinsesser, india, og en jenteskole i new york

I am a princess. All girls are. Even if they live in tiny old attics. Even if they dress in rags, even if they aren't pretty, or smart, or young. They're still princesses. All of us. Didn't your father ever tell you that? Didn't he?

og jeg grein på slutten. se den!

memoirs of a geisha

A story like mine should never be told. For my world is as forbidden as it is fragile. Without its mysteries it cannot survive. I certainly wasn't born to the life of a geisha. Like so much in my strange life, I was carried there by the current.

Geisha are not courtesans. And we are not wives. We sell our skills, not our bodies. We create another secret world, a place only of beauty. The very word "geisha" means artist and to be a geisha is to be judged as a moving work of art.

At the temple, there is a poem called "Loss" carved into the stone. It has three words, but the poet has scratched them out. You cannot read Loss, only feel it.

Can't you see? Every step I have taken, since I was that child on the bridge, has been to bring myself closer to you.

memoirs of a geisha. se den.

dance, dance, dance

dere vet jeg sa jeg skulle trekke et nytt tema en halvtime før eksamen, som jeg skulle bli spurt ut om etter at jeg hadde blitt spurt ut om foredraget mitt om innvandring? og at jeg sa at jeg håpte bare jeg ikke fikk om psykodynamiske teorier og sånt? well guess what, jeg fikk sosiale problemer, og teorier om sosiale problemer (innkludert psykodynamiske) og barnemishandling, rusmisbruk og kriminalitet og teorier om hvorfor de oppstod og hvordan man kunne forhindre det og alt mulig!

men jeg klarte det umulige (som vanlig, hehehe) og fikk 5! herregud, det var så bra. nevnte jeg at ingen før meg hadde fått bedre enn 4? alle gikk rundt og var misfornøyde. i engelsken derimot, fikk så og si alle 6. men jeg er kjempefornøyd! foredraget følte jeg gikk veldig bra, og spørsmålene om det kunne jeg svare på (mer eller mindre) men spørsmålene om det andre temaet var det litt verre med. sensor bare "hvorfor mener noen forskere at noen begynner å drikke alkohol for tidlig, og noen begynner for sent?" og jeg bare "for sent...?"

og så skulle de diskutere karakteren, og det tok tre sekunder, så kom jeg inn igjen, fikk 5, og sensor bare "ehehehe noen kan jo begynne for tidlig, og noen begynner kanskje for sent.. hehehe" eller noe sånt. jeg aner fremdeles ikke hva han snakker om, men jeg fikk 5!

og for å gjøre det hele enda bedre, så hadde de hengt opp de skriftlige eksamenskarakterene da jeg var ferdig, og jeg fikk 5 på både engelsken og sidemålen! og, hehehe, jeg fikk 4 på hovedmål! det er faktisk helt sinnsykt, jeg gjorde det jo kjempedårlig. men det er jo i forhold til meg selv, og ikke i forhold til.. andre. hehehe. overlegen nå! prøv å dra meg ned på jorden igjen liksom, det går ikke.

jeg er ferdig på videregående. jeg klarte faktisk å bestå alt sammen. det hadde jeg faktisk ikke tatt for gitt, og jeg er så ekstremt stolt over meg selv. flinke nøven.

nå skal jeg kose meg for første gang på eviglenge.

if tomorrow never comes (YES PLZ)

dette er egentlig det siste jeg burde gjøre akkurat nå. jeg burde prøve å lage en presentasjon, prøve å få oversikt over hele pensum eller gå på butikken og handle inn til middag. (hvorfor sa jeg at jeg kunne gjøre det? åja, fordi jeg hadde planer om å stå opp klokken åtte og ha dritgod tid. men nå er klokken kvart over elleve og jeg er akkurat ferdig med frokosten, so go figure.)

nei du skjønner, jeg var ikke i stand til å stå opp klokken åtte, det gikk bare ikke. ikke kvart over åtte heller, og heller ikke klokken ni. hadde forresten hatt en ekkel drøm om en fyr som stengte meg og mangen andre inne på en skole for å drepe oss eller noe sånt, men han slapp oss ut hvis vi husket puk-koden til mobilene våre. burn for han at drømme-meg kunne min, liksom.

men jeg døøøør, og igjen, hva gjør jeg her? jeg har så lite tid at det er helt forferdelig. jeg vurderer liksom å bare drite i resten av pensum og bare jobbe med presentasjonen, men jeg takler ikke følelsen av å være uforberedt. ikke at jeg egentlig har noe valg i dette tilfellet.

positivt, positivt, positivt. dette er det siste jeg noen gang trenger å gjøre for vgs. sånn sett at jeg faktisk ikke strøk på hovedmåleksamen da. å herregud jeg må gå. jeg har en snurreklomp i magen, som amanda ville sagt.

jeg lover meg selv å være dritglad når jeg er ferdig med dette helvetet. uansett karakter.

se sosialkunnskap-kunsten min forresten. premie til den som forstår hva det betyr!